top of page

«Vi bygger BERGEN»

Bergen har i all tid vært regnet som laugsbyen fremfor noen i Norge, og hadde i kraft av sin sentrale posisjon og størrelse et bredt utvalg av håndverkere.

 

Den første murmesteren ble innført i byens borgerbok i 1558 og i perioden frem til 1870 ble i alt 80 personer oppført med håndverksborgerskap som murmester i Bergen. Byhistorikere mener at murmestrene forsøkte å organisere seg allerede i 1682, men det er uklart om det lyktes. Den store bybrannen i 1702 ødela alle laugsprotokoller og dokumenter, slik at de eldste protokollene som er bevart er datert 1703. I tillegg finnes det en trelade laget i 1704. Antall murmestre tilknyttet lauget vekslet fra fire til åtte frem til laugsopphevelsen i 1866, noe som kan forklares med den begrensede rollen faget spilte i byggevirksomheten.

Gammelt_bilde_murere.jpg
Hva gjør en murer?

Murerfagets glanstid

Bergen var først og fremst en treby. Bergen fikk sin første bygningslov i 1830. I loven fra 1848 fikk man bestemmelser vedrørende murtvang i de sentrumsnære områdene av byen.

Med reguleringen etter 1855-brannen fikk bygningsfagene, og i første rekke, mureryrket, sitt definitive gjennombrudd. Perioden 1880 til 1899 kan betegnes som murerfagets glanstid, noe som hadde sin forklaring med leiegårdens gjennombrudd som boligtype. Bygningskrakket i 1899 lammet derimot byggevirksomheten i flere år, og i denne vanskelige perioden for faget, ble det den 7. april 1903 dannet en fagforening for murmestrene i Bergen. I krisetider var det viktig å stå samlet.

 

I 1906 ble Norske Murmestres Landsforening dannet etter det første initiativet fra Bergen, men det var lokalforeningen i Ålesund som var drivkraften. Landsforeningens første formann var Ernst Hansen fra Bergen som hadde vervet i perioden fra 1906 til 1911.

bredde-murmesterforening-histore4.jpg

Etter Bybrannen

Gjenoppbyggingen etter bybrannen i 1916 gav ikke den forventede byggeboomen, men foregikk over en 20 års periode. I alt 82 større forretningsbygg ble oppført i mellomkrigstiden. Dette gjorde at bygningsbransjen i Bergen ikke ble like hardt rammet av den økonomiske krisetiden på 1920- og 1930-tallet som de andre norske byene.

Innad i murmesterforeningen var det stor uenighet om foreningen skulle være tilsluttet Norsk Arbeidsgiverforening (NAF). I 1924 ble det endelig gjort et vedtak om at alle medlemmene måtte melde seg inn i NAF. Det resulterte i at 15 medlemmer brøt ut og dannet sin egen forening med navnet Murmestrenes faggruppe. I 1929 lyktes det å komme til enighet om en sammenslåing igjen, da under navnet Bergens Murmesterforening. De første årene etter andre verdenskrig var preget av rasjonering, materialmangel og for få murere. Det var stor mangel på boliger og det var mer enn nok arbeid. Bergens første bydel, Landås, ble regulert og bygget ut i løpet av 1950- og 1960-tallet. Fra midten av 1960-tallet førte en økt fokusering på rasjonelle byggemetoder og nye produkter til at murmestrene gikk fra å være blant de sentrale fagene på byggene til å bli underleverandører av murertjenester til entreprenørene.

murmestere_om_murerfaget.jpg

Styret

Murmester
Kjell Røttingen

Styremedlem

Murmester Kjell Røttingen AS

Reklamasjonskomiteen

Bergens Murmesterforening har egen reklamasjonskomite som behandler tvistesaker hvor egne medlemsbedrifter er involvert. Før saken tas opp må det foreligge skriftlig dokumentasjon på saksgang.

Sammarbeidspartnere

OIP.png

Øvre Fyllingsveien 81B,

5161 Laksevåg

Personvern

© 2024 Bergen Murmesterforening

bottom of page