Bergen fikk sin første bygningslov i 1830. I loven fra 1848 fikk man bestemmelser vedrørende murtvang i de sentrumsnære områdene av byen. Med reguleringen etter 1855-brannen fikk bygningsfagene, og i første rekke, mureryrket, sitt definitive gjennombrudd.
Perioden 1880 til 1899 kan betegnes som murerfagets glanstid, som hadde sin forklaring med leiegårdens gjennombrudd som boligtype.
Bygningskrakket i 1899 lammet byggevirksomheten i flere år. I denne vanskelige perioden for faget, ble det den 7. april 1903 dannet en fagforening for murmestrene i Bergen. I krisetider var det viktig å stå samlet. Det første styret var sammensatt som følgende :

Formann Hans Hansen
Viseformann Johannes Øen
Kasserer Gabriel Olsen
Sekretær Cato Bøe
Styremedlem Thomas Nilsen

I 1906 ble Norske Murmestres Landsforening dannet etter det første initiativet fra Bergen, men det var lokalforeningen i Ålesund som var drivkraften. Landsforeningens første formann var Ernst Hansen fra Bergen som hadde vervet i perioden fra 1906 til 1911.

Gjenoppbyggingen etter bybrannen i 1916 gav ikke den forventede byggeboomen, men foregikk over en 20 års periode. I alt 82 større forretningsbygg ble oppført i mellomkrigstiden. Dette gjorde at bygningsbransjen i Bergen ikke ble like hardt rammet av de økonomiske krisetiden på 1920- og 1930-tallet som de andre norske byene.
Innad i murmesterforeningen var det stor uenighet om foreningen skulle være tilsluttet
Norsk Arbeidsgiverforening ( NAF ). I 1924 ble det gjort et vedtak om at alle medlemmene måtte melde seg inn i NAF. Det resulterte i at 15 medlemmer brøt ut og dannet sin egen forening med navnet Murmestrenes faggruppe .
I 1929 lyktes det å komme til enighet om en sammenslåing igjen, under navnet Bergens murmesterforening.

De første årene etter andre verdenskrig var preget av rasjonering, materialmangel og for få murere. Det var stor mangel på boliger og det var mer enn nok av arbeid. Bergens første bydel, Landås, ble regulert og utbygget i løpet av 1950- og 1960-tallet. Fra midten av 1960-tallet førte en økt fokusering på rasjonelle byggemetoder og nye produkter til at murmestrene gikk fra å være blant de sentrale fagene på byggene til å bli underleverandører av murertjenester til entrepenørene.

FORMENN I BERGENS MURMESTERFORENING

1903 - 1906 1906 - 1907 1907 - 1909 1909 - 1910 1910 - 1911 1911 - 1912 1912 - 1914 1914 - 1916 1916 - 1918 1918 - 1920 1920 - 1922 1922 - 1924 1924 - 1926 1926 - 1931 1931 - 1934 1934 - 1937 1937 - 1940 1940 - 1947 1947 - 1949 1949 - 1951

Hans Hansen Ernst Hansen Marius Ellingsen Hans Hansen Christian Hansen Ole Hansen Cato Bøe Ole Hansen Martin Olsen Hans Olsen Erling Nordgreen Martin Olsen Hans Olsen Peder Halvorsen Ole Hansen Sigurd Sørvig Johan Myking Anton Olsen Ole Næss Eigill Eide

1951 - 1953 1953 - 1955 1955 - 1957 1957 - 1958 1958 - 1961 1961 - 1964 1964 - 1967 1967 - 1969 1969 - 1972 1972 - 1974 1974 - 1976 1976 - 1979 1979 - 1981 1981 - 1984 1984 - 1986 1986 - 1990 1990 - 1994 1994 - 1997 1997 - 2001 2001 - 2006 2006 - 2008 2008 - 2008 2008 - 2009 2009 -

Leif Kihle Olsen Johannes Herdlevær Birger Madsen Martin Olsen Sigvald Ulveseth Knut Myking Ingvald S. Rognaldsen Håkon Helgesen Per Eide Finn Nilsen John Gullaksen Jan H. Aastvedt Kjell W. Jansen Odd Strand Magnus Helgesen Gunnar Herland Kjell J. Rognaldsen Jan Erik Aastvedt Finn Tore Nilsen Knut Ulveseth Trond Hansen Tore Salbu Frode Hjellum Jan Erik Aastvedt

DE TO FØRSTE ÆRESMEDLEMMER: MURMESTER HANS HANSSEN A/S

Indehaverne af firmaet er brødrene Hans Hanssen og Ole Hanssen. Firmaet stiftedes i mai 1907. Aktiekapitalen 12.000 kroner. Hans Hanssen er født 19. december 1853 i Viksdalen i Søndfjord, kom til Bergen i 1873 til murmester Hans Sivertsen, hvor han arbeidede et aar, derfra til murmester H. Kristensen paa Markeveien, hos ham begyndte han 1. mars 1875 sin læretid, som han afsluttede 31. august 1878. Som svend arbeidede H. Hanssen i flere aar hos sin tidligere lærermester til han den 25. mars 1885 begyndte sin egen forretning, som i mai 1907 gik over til aktieaelskabet.

Ole Hanssen er ligeledes født i Viksdalen den 16. august 1870, kom til Bergen i 1887, gik i lære hos sin broder og blev svend i 1892. Reiste saa til Amerika, hvor han arbeidede i murerfaget, kom hjem i 1894, arbeidede som svend og mestersvend hos broderen til 1904, da han begyndte egen forretning i Aalesund. Vendte tilbage til Bergen i 1906 og gik sammen med broderen , som tidligere oplyst, i mai 1907.
Af større bygninger som aktieselskabet har udført skal nævnes Stangfjordens fabrikker, epidemibygningen paa Haukelands sygehus, Valens sindsygeasyl, kraftstationerne i Samnanger, hospitzet paa Tyskebryggen, Dale sindsygeasyl ved Stavanger, kjøbmandsstuen paa Tyskebryggen., Bergens Kreditbanks nye bygning, Martens hus i Rosenkrantzgaden.

Anbetroelsen af disse store bygninger viser at firmaet nyder megen tillid indenfor den bergenske forretningsverden. Udførelsen af alskens monierarbeide har firmaet optaget som specialitet. Firmaets kontorer er at finde i Richard Nordraaksgade 3, 2den etage.

Teksten og bildene er hentet fra boken : Bergensk håndverk og industri utgitt i 1915/16.

FØRSTE FORMANN I LANDSFORENINGEN: MURMESTER ERNST HANSSEN

Ernst Hanssen er den sidste mohikaner af de gode murmestre, som havde en grundig fagdannelse og som yderligere havde kompliteret denne gjennem lange og mange studiereiser i fremmede lande.

Han er født i Bergen 9de aug. 1857, gjennemgik borgerskolen, gik saa i lære hos sin onkel murmester Otto Johansen, samtidig som han ogsaa tegnede hos afdøde arkitekt Kooter.
Efter at have udstaaet sin ordinære læretid arbeidede han dels herhjemme dels andre steder, hvorefter han i 1885 startede egen forretning herhjemme. Ernst Hanssen vandt meget hurtig en stor kundekreds ved sin greie retlinjede optræden og solide udførelse af alle betroede arbeider. Han minder meget i saa henseende om den afdøde høit betroede mester Joh. G. Nielsen og skiller sig fuldstændig du fra en flerhed af de senere murmestre, som kommer ind fra landet og nedsætter sig for at flyde ovenpaa nogle aar og saa gaa tilbunds for aldrig mer at dukke op igjen.
Blant de bygninger som han har opført skal jeg nævne de fleste større forretningsgaarde paa Torvet og i Strandgaden, en masse privatbygninger, det store sømandshjem, Epedemilasearettet, flere gange Vaksdals mølle efter brandene, udmuringer af Vossebanetuneller i ca. 8 aar, men fremfor alt sammen med broderen hr. Chr. Hanssen, Bergens nationale theater. I disse dage holder han paa med ombygningen af Hansa Bryggeri, hvor han faar rigelig anledning til at vise, hvad han kan.

Ernst Hanssen har haft en levende forstaaelse af, at man maa reise meget for at se meget, hvis man vil holde sig på høiden og ikke sakke agterud. Hver vinter har han reist afsted til udlandet, Tyskland, Danmark, Sverige, Frankrig, Holland og Belgien. Han har jevnlig været benyttet at offentlige og private institutioner, som takstmand, hvor det her gjældt udlaan af penge. Var med startningen af Norske Murmestres Landsorganisation, hvor han fra først af var formand i 5 aar til da han i fjor frabad sig gjenvalg. I en række aar har han været medlem af Bergens skolestyre, medlem af komiteen for opførelse af vore store skolebygninger, medlem af arbeidsgiverforeningens distriktsstyre samt ogsaa medlem af samme forenings repræsentantskab. Jeg har selv mang gange havt forretningsforbindelse med Ernst Hanssen og altid fundet at han har raget høit opover sine kollegaer saavel ved fagkundskab som ved grei og hæderlig færd i alt sit arbeide, og saa er han saa velsignet fri for al smaalighed.

Teksten og bildet er hentet fra boken : Bergensk håndverk og industri utgitt i 1915/16.

 

LADEN 1704

Foreningens trelade er fra 1704.
I den ble alle laugssaker som de ulike laugsprotokollene og dokumenter oppbevart.
Laden er forsynt med to låser. Den ene nøkkelen skulle oldermannen ha, som også oppbevarte laden, og den andre ble oppbevart hos Magistraten på Rådstuen. Det var for å hindre at det ble avviklet laugsmøter uten at en representant fra byen var tilstede. Byen ønsket kontroll med laugene.